Anemometre er et nødvendig verktøy for enhver som følger været, fordi de måler både hvor kraftig vinden blåser og hvor den kommer fra. Å kjenne vindhastigheten lar meteorologer oppdage kommende stormer, studere langsiktige klimaendringer og holde piloter, seilere og vindmøllebesetning trygge. I denne artikkelen ser vi på de ulike typene anemometre, hvordan de fungerer og de daglige oppgavene de har ved værstasjoner over hele verden.
Anemometre utfører en enkel oppgave: de teller vindens trykk mot en roterende blad, en liten kopp, eller til og med en laserstråle. Det tallet er viktig fordi vind driver varme, regn og stormer rundt i verden. Når meteorologer kobler inn og ruller data kontinuerlig fra hundrevis av disse enhetene inn i sine modeller, kan de gi bønder, byplanleggere og beredskapsteam et klart bilde av de kommende dagene og ukene. Slik sett henger nøyaktigheten av værmeldingen ofte av hvor godt anemometerdata er samlet inn og delt.
Det finnes noen forskjellige typer anemometre, og hver enkelt har sin egen beste bruksmåte. De mest vanlige typene er kopp-anemometre, vifte-anemometre og varmtråds-anemometre. Et kopp-anemometer har tre eller fire små kopper montert på horisontale armer; når vinden blåser, snurrer disse kopgene rundt. På grunn av dette enkle roterende designet, stoler værstasjoner og forskningslaboratorier på det for svært nøyaktige målinger av vindhastighet. Vifte-anemometre er ofte installert i VVS-kanaler eller på fabrikkgulv, fordi de forteller deg både hvor raskt luften beveger seg og hvilken retning den har. Varmtrådsmodeller finnes vanligvis i universitetslaboratorier; de kan oppdage til og med den minste bris, så forskere bruker dem når de trenger ekstremt følsomme data.
Foruten å hjelpe meteorologer med å forutsi barbecuens vær i helgen, er anemometre nødvendige verktøy i mange bransjer. I luftfarten gir nøyaktige vinddata riktig informasjon for avganger og landinger, de to mest kritiske øyeblikkene i en flytur. Flyselskapers programvare gir pilotene sanntids vinddata, slik at de kan velge de tryggeste høydene og mest effektive ruter. Eiere av vindturbiner regner med samme presisjon; turbinene produserer nesten intet hvis de antar at vinden er sterkere enn den egentlig er. Fagfolk bruker himmelkart fra dusinvis av anemometre for å velge den ideelle plassen for hver vindmøllepark, og deretter forutsi hvor mange megawatt parken kan levere.
Ny teknologi endrer måten vindmålere, eller anemometre, hjelper meteorologer med å forutsi været på. Dagens enheter kommer med digitale sensorer og trådløse forbindelser som sender vindhastigheter direkte til datamaskiner. Ved å mate inn sanntidsdata til datamodeller, gjør disse enhetene værmeldingene mer nøyaktige og raskere. Når anemometre kobles med barometre og hygrometre, gir de et fullstendig bilde av himmelen, og hever ytterligere kvaliteten på værprognoser.
Videre fremover kan anemometre og deres rolle i været bli enda sterkere. Smarte enheter og Internettet av ting viser seg allerede i hjemmene, og samme trend går over til meteorologien. Snart vil anemometer-systemer samle inn, lagre og analysere data på egen hånd, og gi forskere rikere hint om vindmønstre. Denne innsikten vil forbedre daglige værmeldinger og forbedre langsiktige klimastudier. Siden bedrifter, piloter, seilere og planleggere trenger sikre og nøyaktige vinddata, vil anemometre forbli nøkkelverktøy for meteorologer og alle som jobber utendørs.
EN
